LAMIS Sommerkonferanse 2026

Linda G. Opheim er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder. Hun har i flere år jobbet med oppgaveutvikling i samarbeid med lærere, og har hatt et spesielt fokus mot å tilrettelegge for mangfoldet i matematikk-klasserommet. For tiden har hun en del av stillingen sin ved Matematikksenteret der hun er en del av teamet som utvikler og holder dagsseminarer i intensiv og tilpasset opplæring i matematikk.

Kartlegging og dokumentasjon er viktige elementer for å oppfylle opplæringsloven, men hvordan kan vi i etterkant følge opp dette til det beste for elevene som strever med matematikk? I dette innlegget vil jeg ta for meg noen eksempler på kartlegging, men viktigst av alt hvordan en lærer kan bruke denne informasjonen til å utforme tiltak for elevene. Dette inkluderer blant annet eksempler på hvordan en kan støtte en elev i å utvikle hensiktsmessige regnestrategier og hvordan vi kan støtte elever med svakt arbeidsminne.

Talentsenteret i realfag er en sosial og faglig møteplass, etablert av UDIR i 2016, for elever med stort læringspotensial i realfag. Elever fra 5. til og med 10. trinn samles seks til åtte skoledager i året og får tilpasset opplæring innen realfagene. I tillegg øker pedagogene på Talentsenter kompetansen om elevgruppen, gratis på skolene, gjennom lærerkurs.

Lisa Hasholt Fosse er utdannet grunnskolelærer og har etter 12 år i Bergensskolene tatt over jobben som prosjektleder og formidler på Talentsenteret i realfag på VilVite, i 2023. Hun er videreutdannet til «Talentveileder» i Danmark og brenner (blant mye annet) for tilpasset opplæring.

Hva vil det si å ha stort læringspotensial? Hvordan kan vi identifisere elever med stort læringspotensial og hvilke verktøyer finnes?

Hva trenger disse elevene spesielt i matematikkopplæringen? Og hvordan kan du tilpasse matematikken for alle typer elever ved hjelp av ABC-planlegging og oppgaver? Eksempler på hvordan åpne, rike og utforskende oppgaver kan gjøre matematikken motiverende for alle, uansett nivå.

Matijas Loeb er utdannet lærer med et sterkt sosialt engasjement, særlig knyttet til ungdom. Han har fagbakgrunn i matematikk og samfunnsgeografi, noe som har formet hans interesse for samspillet mellom mennesker, steder og maktstrukturer.

Til daglig er han doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge, ved Institutt for matematikk og naturfag. I sitt forskningsprosjekt arbeider han med deltakende aksjonsforskning sammen med ungdom, der han undersøker hvordan matematikkundervisning kan knyttes til menneskerettigheter og samfunnsaktuelle spørsmål.

Hva skjer i matematikkundervisningen når elever ikke bare regner med tall, men faktisk kjenner hva de representerer? I dette plenumsforedraget tar jeg utgangspunkt i et forskningsøyeblikk fra en studie der ungdom på 9. trinn utforsker koblinger mellom matematikk, menneskerettigheter og samfunnsaktuelle spørsmål. Øyeblikket kretser rundt det Wagner og Davis (2010) omtaler som feeling numb(er): Når tall   mister forbindelsen til erfaring, kan de gjøre oss nummen.

Studien er gjennomført som deltakende aksjonsforskning i samarbeid med en ungdomsskole og et ungdomsråd. Ungdommene har vært aktive medskapere av prosjektets retning og har gjennom dialoger, fokusgrupper og selvlagde artefakter utforsket hvordan matematikk kan gi mening i møte med temaer som ulikhet og globale kriser.

Foredraget løfter frem ungdommenes kritikk av matematikkundervisning som lite relevant og med begrenset reell medvirkning. De etterlyser undervisning knyttet til dagsaktuelle hendelser, ikke konstruerte kontekster som voksne antar virker motiverende. Dette kan forstås i lys av adultisme (Bell, 2018; Bettencourt, 2020), der unges perspektiver undervurderes. Samtidig viser studien hva som skjer når ungdom får innflytelse: Tall får tyngde og betydning. Hva betyr milliarder i bistand eller prosentandeler i et statsbudsjett? Med støtte i Renert (2011) og Steffensen og Kasari (2019) argumenterer jeg for at det å «føle» tall kan styrke dømmekraft, engasjement og handlingskompetanse.

Teoretisk forankres studien i kritisk matematikkdidaktikk, menneskerettighetsopplæring og YPAR (Youth Participatory Action Research), og peker på matematikkundervisning som et brave space (Barrett, 2010; Flensner & Von der Lippe, 2019). I lys av konferansens tema inviterer foredraget til refleksjon over hvordan relevans og medvirkning kan bygge bro mellom elevers ulike erfaringer med mestring og motivasjon.

Målgruppe: barnehage, småtrinn og mellomtrinn

Elena Severina er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har undervist både i barnehagelærerutdanningen og i grunnskolelærerutdanningen. Forskningen hennes retter seg mot hvordan argumentasjon, lek, spill og digital teknologi kan støtte læring og undervisning i matematikk i barnehage og skole. De siste årene har hun arbeidet med utvikling av innovative metoder for å fremme samskaping, kreativitet og utforsking (LekForsk i STM-prosjektet), samt utviklet ressurser som støtter profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (DiCoTe-prosjektet).

Magni Hope Lossius er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet og har lang erfaring med undervisning i barnehagelærerutdanningen og i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og har holdt en rekke etter- og videreutdanningskurs. Hun er særlig opptatt av hvordan lek og spill kan integreres i barnehage og skole og har nylig publisert bokkapitler om dette temaet. De siste årene har hun arbeidet med utvikling av innovative metoder for å fremme samskaping, kreativitet og utforsking (LekForsk i STM-prosjektet).

Lek er tydelig forankret i LK20, mens begrepet “spill” er eksplisitt nevnt i kompetansemålene for matematikk. Lek og spill er barns naturlige måte å lære på, og bør derfor være sentrale å bruke for å tilpasse opplæringen i overgangen fra barnehage til skole og på småtrinnet. Lek og spill er også en motiverende arena for å utforske matematiske sammenhenger uansett alder. I et trygt leke- og læringsmiljø ligger rike muligheter for problemløsing, modellering, argumentasjon med mer. Hva skal til for at din undervisningspraksis blir mer lekende? Hvordan kan du skape et læringsmiljø hvor alle i klassen får lyst til å bidra? Dette verkstedet bygger på resultater fra et dansk forskningsmiljø (https://playful-learning.dk/) som har arbeidet med lek systematisk fra barnehage og grunnskole til høyere utdanning og resultater fra forskningsprosjektet LekForsk (https://nva.sikt.no/projects/2606171). På verkstedet får du lære om, prøve ut og reflektere rundt konkrete metoder for å inkludere lek og spill i matematikkundervisningen og i barnehagen slik at alle får lyst til å delta.

Målgruppe: Barnehagelærere og lærere for de eldste i barnehagen og på 1.trinn

Camilla Normann Justnes og Monica Rehaug jobber begge ved Matematikksenteret (Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen). Begge er opprinnelig lærere og jobbet mange år i skolen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Begge startet på Matematikksenteret i 2014 med utvikling av Nasjonale prøver i regning. Camilla har hatt ansvar for barnehagesatsingen og er for tiden involvert i utviklingsprosjekter knyttet til flerspråklige elever, dagsseminarer om intensiv opplæring i matematikk og SUM. I de siste årene har Monica hatt ansvar for www.matematikk.org og SUM og er samtidig involvert i utviklingen av dagsseminarer om intensiv opplæring i matematikk.

Som en del av den nasjonale satsingen Meningsfull matematikk, utvikler Matematikksenteret dagseminarer for intensiv og tilpasset opplæring i matematikk. For at elever skal utvikle god regneflyt, må de ha en solid tallforståelse, og telling er en viktig komponent av den tidlige tallforståelsen. Mange barn kan telle langt – men ofte uten forståelse eller mening. På dette verkstedet vil vi først presentere hva telling innebærer, og sette det i sammenheng med utvikling av en mer utviklet tallforståelse. Vi skal selvsagt prøve ut flere telleaktiviteter som kan gi elevene varierte og meningsfulle erfaringer med telling!

Målgruppe: Alle

Olaug Lona Svingen er førstelektor i matematikkdidaktikk ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, NTNU. Der har hun særlig jobbet med kompetanseutvikling om matematikkvansker. Hun har ledet nettverkssamlinger for fagmiljøer som arbeider med matematikkvansker i Norge, ledet arbeidet med å utvikle nettbasert kompetanseutviklingspakker om matematikkvansker og tilpasset opplæring, dagsseminar om intensiv og tilpasset opplæring og utvikle SUM for elever som strever med matematikk. Hun er opprinnelig lærer og har jobbet i mange år på fådelt barneskole.

Å utvikle regneflyt er en vesentlig del av å utvikle elevers matematiske kompetanse. Elever som strever med matematikk, blir ofte oppdaget fordi de har få og tungvinte strategier når de regner. Det er heldigvis mulig å utvikle regneflyt også for disse elevene.

Men hva er egentlig regneflyt? Det skal vi se på i dette verkstedet. Vi skal gjøre noen aktiviteter som bidrar til å utvikle elevers regneflyt og se på hvordan disse kan utvides til å passe elever på ulike nivå. Vi skal også se noen eksempler på hvordan vi kan følge med på elevers utvikling av regneflyt.

Målgruppe: småtrinn og mellomtrinn

Therese Roevik er kontaktlærer på Bolteløkka skole og har en master i begynneropplæring. I masterarbeidet forsket hun på hvordan drama kan brukes som en tilnærming til læring i matematikk, og det var her ideen til dramakofferten oppstod.Interessen for drama startet tidligere, blant annet gjennom et år på Solbakken folkehøgskole. Hun har bakgrunn fra arbeid i barnehage og undervist i drama som eget fag.  Therese er glad i lek og går selv på improteater. Hun er opptatt av matematikkglede og av hvordan elever kan utforske matematikk gjennom kropp, bevegelse og fiksjonsrammer. 

Hvordan kan vi skape en mer praktisk, relevant og variert matematikkundervisning der utforsking og aktiv deltakelse står i sentrum? I dette verkstedet presenteres SuperGeniAkademiet – et dramabasert og praksisnært undervisningsopplegg utviklet for 3. trinn i barneskolen, med gode muligheter for tilpasning til lavere og høyere trinn. Gjennom en tydelig fiksjonsramme inviteres elevene inn i et oppdragsbasert tidsreiseunivers. Læreren kan velge å gå mer eller mindre inn i rolle som professor Teknika/Teknikus – eller støtte seg til ferdig skrevne «papyrusruller» og lese oppdragene høyt. Opplegget gir handlingsrom både for lærere som trives i rolle, og for dem som ønsker en trygg og strukturert inngang. Med utgangspunkt i dramakofferten løser elevene koder, samler hieroglyfer og samarbeider om å knekke den ultimate Kleopatrakoden. Oppdragene kombinerer matematikk, kroppslig læring og samarbeid, og har som mål å utvikle både faglig forståelse og opplevelsen av å mestre som et «vi». Elevene utforsker matematiske problemstillinger gjennom bevegelse, dialog og felles problemløsing. Læreren tar en tilbakelent, men bevisst rolle som fasilitator: stiller åpne spørsmål som fremmer elevenes tankegang og utfordrer dem til å reflektere over hvordan og hvorfor de tenker som de gjør. Elevenes innspill diskuteres og vurderes i fellesskap, slik at de får utforske ulike løsninger og resonnementer. Slik utvikles elevenes matematiske forståelse, refleksjon og argumentasjonskompetanse. Deltakerne får prøve konkrete aktiviteter fra kofferten og reflektere over hvordan rollebruk, tydelig struktur og oppdragsbasert arbeid kan bidra til motivasjon, inkludering og dybdelæring. Opplegget er grundig beskrevet i en lærerveiledning med klar kjørerute og bruksanvisning, noe som gjør det lett å ta i bruk i egen praksis.

Målgruppe: småtrinn og mellomtrinn

LAMIS Nedre Buskerud er et aktivt lokallag, som stolt feirer sitt 20-årsjubileum 1. september 2026. Styret består i dag av 11 engasjerte styremedlemmer, med sine daglige arbeidsplasser spredt gjennom hele utdanningsløpet. De arrangerte Sommerkonferansen i Drammen både i 2018 og i 2025 og ble enda mer engasjerte av disse møtene med LAMIS-medlemmer fra hele landet. De har også mye erfaring gjennom å holde inspirerende matematikkurs for lærerne rundt omkring i Drammensdistriktet. På de to verkstedene vil du møte representanter som har sin styrke på barnetrinnet.

Historisk har kanskje terning- og kortspill fått et dårlig rykte, og det er kanskje ikke uten grunn at de til tider har blitt omtalt som «djevelens verk». Men vi i LAMIS Nedre Buskerud ser et hav av muligheter. Bak spenningen og tilfeldighetene ligger det et stort og ofte ubenyttet potensial for lek, motiverende læring og matematisk forståelse.  På dette verkstedet tar vi på oss de pedagogiske spillbrillene og undersøker hvordan terninger og kortstokker kan fungere som kraftfulle verktøy for innlæring av grunnleggende matematiske ferdigheter. Vi har med oss både høye og lave kort, små og store terningverdier, og en solid porsjon nysgjerrighet. Sammen med deltakerne på verkstedet ønsker vi å utforske hvordan disse analoge spillaktiviteter – enkle i både utstyr og gjennomføring – kan skape engasjement, variasjon og matematiske læringsopplevelser i en motiverende innpakning.  Vi ønsker å synliggjøre hvordan disse tidløse spillene kan åpne for uformelle samtaler, strategiske valg, samarbeid, resonnering og naturlige repetisjoner av grunnleggende ferdigheter på vei mot kompetansemålene i læreplanen.  Underveis ser vi nærmere på spørsmål som:

• Hvordan kan terninger og kortspill brukes som inngang til lekende læring?
• Hva skjer med elevenes motivasjon når matematikk oppstår gjennom spillaktivitet?
• Hvilke spill egner seg best til hvilke ferdigheter?

Gjennom praktisk arbeid, faglige diskusjoner og erfaringsutveksling vil deltakerne få konkrete ideer og spillopplegg de kan ta med rett tilbake til klasserommet.  Advarsel: Verkstedet innebærer risiko for å utvikle spillegalskap!

Målgruppe: 3. – 10. trinn

Tom Wergeland ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det er stor interesse rundt fysisk aktiv læring (FAL) i skulen for tida og HVL tilbyr to vidareutdanningsstudiar for lærarar og andre tilsette i skulen i fysisk aktiv læring og folkehelse og livsmeistring med over 200 studentar årleg. Tom Wergeland er emneansvarleg for desse studia og jobbar i delt stilling, 80% ved HVL og 20% ved Trudvang skule (grunnskule). Han har 25 års erfaring som lærar og har bidrege i stor grad til utvikling av fysisk aktiv læring sidan 2003.

FALtastisk.no er ein nettressurs for lærarar som inneheld nær 200 ulike læringsaktivitetar, ei kunnskapsside om FAL og ei videobasert e-læring som kan fungere som sjølvstudium eller som eit verktøy for skuleleiinga til å drive utviklingsarbeid innan FAL.

 Bruk av ikkje-standardiserte måleeiningar er nemnt i fleire kompetansemål i LK20. I denne aktiviteten vil du gjennom gruppesamarbeid bli utfordra på augemål, kroppsleg og kreativt samarbeid og fagleg dialog for å løyse ei gitt utfordring knytt til temaet måleeining og ein gitt avstand som skal målast så nøyaktig som mogleg med ikkje-standardiserte måleeiningar. Etter gjennomføring blir det lagt opp til evaluering av korleis dei ulike gruppene valte å løyse utfordringa med refleksjon rundt val som vart gjort undervegs. Ein morosam og engasjerande læringsaktivitet der alle i gruppa blir naturleg integrert.

Målgruppe: småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn

Stine Dunkan Gents, Næstforperson, Dansk SpecialMatematik (DanSMa) lektor på Professionshøjskolen Absalon

Charlotte Thomhav, bestyrelsesmedlem i DanSMa og matematiklærer og vejleder på Nr. Aaby Realskole

Med udgangspunkt i området tal, regnestrategier og algebra afprøves der i workshoppen konkrete aktiviteter, hvor brugen af forskellige repræsentationsformer kan understøtte elevernes læring i matematik.

Målgruppe: mellomtrinn og ungdomstrinn

Monica Rehaug og Camilla Normann Justnes jobber begge ved Matematikksenteret (Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen). Begge er opprinnelig lærere og jobbet mange år i skolen fra barnetrinn til ungdomstrinn.

Begge startet på Matematikksenteret i 2014 med utvikling av Nasjonale prøver i regning. I de siste årene har Monica hatt ansvar for www.matematikk.org og SUM og er samtidig involvert i utviklingen av dagsseminarer om intensiv opplæring i matematikk. Camilla har hatt ansvar for barnehagesatsingen og er for tiden involvert i utviklingsprosjekter knyttet til flerspråklige elever, dagsseminarer om intensiv opplæring i matematikk og SUM.

Som en del av den nasjonale satsingen Meningsfull matematikk, utvikler Matematikksenteret læringsressurser som har fått navnet sammenhengende undervisningssekvenser i matematikk (SUM). En SUM består av flere aktiviteter/oppgaver som bygger på hverandre. En SUM gir støtte til lærere til hvordan de kan introdusere eller starte opp et nytt emne og det gir forslag til hvordan lærer kan støtte elevene videre i arbeidet, slik at flest mulig får gode mestringsopplevelser og bedre læring!

I dette verkstedet vil du bli kjent med SUM, hvordan de er bygd opp og tenkt brukt. Videre vil dere få muligheten til å prøve ut noen av våre favoritter fra SUM, fra ulike faser i en undervisningsøkt for å få erfaring med gode oppstarter og måter å øve på.

Målgruppe: ungdomstrinn

LAMIS Nedre Buskerud er et aktivt lokallag, som stolt feirer sitt 20-årsjubileum 1. september 2026. Styret består i dag av 11 engasjerte styremedlemmer, med sine daglige arbeidsplasser spredt gjennom hele utdanningsløpet. De arrangerte Sommerkonferansen i Drammen både i 2018 og i 2025 og ble enda mer engasjerte av disse møtene med LAMIS-medlemmer fra hele landet. De har også mye erfaring gjennom å holde inspirerende matematikkurs for lærerne rundt omkring i Drammensdistriktet. På de to verkstedene vil du møte representanter som har sin styrke på ungdomstrinnet.

Historisk har kanskje terning- og kortspill fått et dårlig rykte, og det er kanskje ikke uten grunn at de til tider har blitt omtalt som «djevelens verk». Men vi i LAMIS Nedre Buskerud ser et hav av muligheter. Bak spenningen og tilfeldighetene ligger det et stort og ofte ubenyttet potensial for lek, motiverende læring og matematisk forståelse.  På dette verkstedet tar vi på oss de pedagogiske spillbrillene og undersøker hvordan terninger og kortstokker kan fungere som kraftfulle verktøy for innlæring av grunnleggende matematiske ferdigheter. Vi har med oss både høye og lave kort, små og store terningverdier, og en solid porsjon nysgjerrighet. Sammen med deltakerne på verkstedet ønsker vi å utforske hvordan disse analoge spillaktiviteter – enkle i både utstyr og gjennomføring – kan skape engasjement, variasjon og matematiske læringsopplevelser i en motiverende innpakning.  Vi ønsker å synliggjøre hvordan disse tidløse spillene kan åpne for uformelle samtaler, strategiske valg, samarbeid, resonnering og naturlige repetisjoner av grunnleggende ferdigheter på vei mot kompetansemålene i læreplanen.  Underveis ser vi nærmere på spørsmål som:

• Hvordan kan terninger og kortspill brukes som inngang til lekende læring?
• Hva skjer med elevenes motivasjon når matematikk oppstår gjennom spillaktivitet?
• Hvilke spill egner seg best til hvilke ferdigheter?

Gjennom praktisk arbeid, faglige diskusjoner og erfaringsutveksling vil deltakerne få konkrete ideer og spillopplegg de kan ta med rett tilbake til klasserommet.  Advarsel: Verkstedet innebærer risiko for å utvikle spillegalskap!

Målgruppe: mellomtrinn og ungdomstrinn

Mette Lykke Krogh, bestyrelsesmedlem i Dansk SpecialMatematik (DanSMa) og matematiklærer og vejleder på Sophienborgskolen

Heidi Balmer Arbjerg, bestyrelsesmedlem i DanSMa og matematiklærer og vejleder på Rude Skov Skole.

Beskrivelse av verkstedet Workshoppen byder på stationsundervisning med rationelle tal, som eksempel. Stationsundervisningen indeholder seks generiske stationer; spil, træning, digital, fagsprog, problemløsning, fagligt fokus og giver samtidig indblik i lærerens rolle. Stationerne har fagligt fokus på rationelle tal og der skabes  sammenhængsforståelse mellem brøk, procent og decimaltal. Aktiviteterne vil tage udgangspunkt i dansk forskning inden for undervisning i rationelle tal.

Målgruppe: ungdomstrinn og videregående

Ivan Tokheim (32) er stipendiat i matematikkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Forskningen hans dreier seg om hvordan populærvitenskap kan brukes som metode for matematikkundervisning. Ved siden av doktorgradsarbeidet er han også aktiv musiker, låtskriver og sanger, og bruker ofte musikk og historiefortelling som virkemidler for sin undervisning.

Hva har sjakkbrett, papirbretting, bakterievekst og binærkode til felles? De gir alle strålende muligheter til å utforske dobling og eksponentiell vekst! På dette verkstedet skal vi se nærmere på matematikken bak dobling, og hvordan praktiske aktiviteter kan bidra til å styrke elevenes forståelse av uttrykket 2^n. Deltakerne får selv prøve ut spill, utforskende aktiviteter og elevoppgaver, kombinert med artefakter og fengslende historier, for å erfare hvordan man lærer dobling på en engasjerende og motiverende måte som er relevant for elevene.

Målgruppe: mellomtrinn, ungdomstrinn, videregående (særlig 1P og 1S)

Pauline Vos er professor i matematikkdidaktikk på Høgskulen på Vestlandet. Forskningen hennes fokuserer på matematisk sårbarhet både blant unge og voksene, og på bruk avhverdags- og yrkesrettet matematikk.

I samfunnet ser vi økende gjeldsproblemer blant unge, blant annet som følge av impulskjøp og ordninger med utsatt betaling. Matematikkundervisningen kan bidra til å utvikle reflekterte livsvalg og økonomisk selvtillit. I verkstedet presenterer vi flere oppgavesett basert på autentisk reklame, «kjøp nå, betal senere»-ordninger, impulskjøp av skins og lootbokser i dataspill, samt budsjettering knyttet til det å ha kjæledyr. Oppgavene er testet ut i smågrupper på 4., 7. og 10. trinn. Vi observerte stort engasjement og at elevene opplevde matematikkfaget som relevant. I verkstedet vil vi også diskutere utforming av oppgaveark, etiske valg og refleksjonsspørsmål.

Målgruppe: mellomtrinn, ungdomstrinn, videregående

Elena Severina er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har undervist både i barnehagelærerutdanningen og i grunnskolelærerutdanningen. Forskningen hennes retter seg mot hvordan argumentasjon, lek, spill og digitale teknologier kan støtte læring og undervisning i matematikk i barnehage og skole. De siste årene har hun arbeidet med utvikling av innovative metoder for å fremme samskaping, kreativitet og utforsking (LekForsk i STM-prosjektet), samt utviklet ressurser som støtter profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (DiCoTe- prosjektet).

MicroStudio er en moderne online spillprogrammerings- og læringsplattform hvor elever på alle nivåer kan enkelt lære å lage spill både alene og sammen. Det er veldig lett å komme i gang, og alle i klassen kan delta – du trenger ikke en konto for å lagre arbeidet ditt. Programmering, modellering og samarbeid er blant kjerneelementene i matematikk. Hva om vi lager spill? Programmering av spill krever å forstå, lage og implementere matematiske modeller av virkeligheten, men det kan også bli motiverende for elever. Dette verkstedet skal ta for seg matematikkdidaktisk potensial i programmeringssandkassen MicroStudio, hvor man kan lage spill for en eller flere spillere. Det blir gitt konkrete eksempler og muligheter til å teste verktøyet, samt sentrale prinsipper i spilldesign blir oppklart.

Målgruppe: alle

Stig Atle Myhre er universitetslektor ved Matematikksenteret. Han har bidratt med å utvikle mange ulike ressurser på nett for matematikkundervisning siden han startet på Matematikksenteret i 2012. Han har også holdt en rekke kurs for lærere, og vært involvert i prosjekter som for eksempel Nasjonale prøver i regning, Alle Teller og Dagsseminar om intensiv og tilpasset opplæring i matematikk.

DITO står for Dagsseminar om intensiv og tilpasset opplæring. Dette er en del av en stor nasjonal satsing for en mer praktisk, utforskende og variert undervisning. DITO er en landsdekkende turné med dagsseminarer om hvordan vi kan tilpasse opplæringen for elever som har behov for ekstra støtte i matematikk. Målgruppen er lærere i grunnskolen og ansatte i PPT. Turneen startet høsten 2025, og målet er å nå ut til 3000 lærere per år.

På verkstedet går vi i dybden på noen av aktivitetene fra dette dagsseminaret.  Deltakerne får prøve å være elever, for så å reflektere rundt aktivitetene og tilpasse dem til bruk i egne klasserom.

Målgruppe: Alle, særlig fagpersoner i grundskolen med ansvar for at udvikle og understøtte inkluderende og målrettede indsatser i matematik.

Mette Thompson, Forperson, Dansk SpecialMatematik (DanSMa) og matematikkonsulent, Helsingør Kommune og Gitte Manley, bestyrelsesmedlem i DanSMa og matematiklærer og vejleder på Skovkildeskolerne i Faxe Kommune

I Danmark er den styrkede indsats for de mest fagligt udfordrede elever et nationalt initiativ forankret i Aftalen om et kvalitetsprogram for folkeskolen. I denne workshopdeler Dansk SpecialMatematik (DanSMa) erfaringer med, hvordan indsatsen kan forstås og omsættes på tre niveauer: nationalt initiativ, kommunalt sigte og lokalt forankret praksis i skolen.

Med udgangspunkt i specialpædagogik og matematik viser vi, hvordan politiske rammer og forskningsbaseret viden kan omsættes til konkrete tiltag i undervisningen. Deltagerne får indblik i danske erfaringer, eksempler på kommunal understøttelse af skolerne og refleksioner over, hvad der skal til for at skabe undervisning, hvor elever i matematikvanskeligheder forstår, tør og trives. Workshoppen inviterer til dialog og erfaringsudveksling på tværs af nordiske kontekster.

Målgruppe: Alle

Hugo har arbeidet 38 år i skolen, de siste fem i videregående skole, ellers ungdomstrinn og han har en variert bakgrunn; industriarbeider, håndverker, inspisient ved teater, sosialarbeider og lærer. Han har vært tilsatt ved både Matematikksenteret, Naturfagsenteret og IKT-senteret. Han har skrevet artikler både i Tangenten, Naturfag og det svenske tidsskriftet Nämnaren.

Vi tar utgangspunkt i flere praktiske eksempler fra dagliglivet og ser på ulike måter å oppnå unike problemløsningsaktiviteter og klare læringsmål. Aktivitetene vil bestå av laborativt arbeid med bl.a.

– Tre orienteringsflagg i ulik størrelse

– Tørre og våte håndklær for å finne energiproblemstillinger

– Blomsterpinner og klyper som «lodd» for brøkregning.

– Bolter og muttere for å undersøke «stigningstall og konstantledd»

Vi tar utgangspunkt i problemstillingene nevnt over og gjennom laborativt arbeid, diskusjon, refleksjon og samtaler finne en vei slik at det er elevene som er med på løsningsutviklingen og gjør oppdagelsene. Vi går veien fra praktiske undersøkelser til modellering og produksjon av teoretiske begrep og uttrykk. Eks: hvor mange uttrykk kan vi lage dersom vi kaller siden i det store orienteringsflagget for «S», i stedet for 20 cm?